Kampen for ytringsfriheten – Veien videre

Vår ytringsfrihet er under trussel, derfor er det ekstra viktig i dag å bidra i kampen for ytringsfrihet for å hindre polariseringen i samfunnet. Men det er ikke alltid så enkelt å vite hva som er den beste strategien å bruke i denne kampen. Burde man fortsette å være endel av «den stille majoriteten»? Eller skal man tørre å stå fram i offentligheten med sine verdier og tankegods? Her er det veldig mange delte meninger om hva som er den beste strategien. I dette innlegget skal jeg drøfte disse problemstillingene, og dele mine personlige erfaringer og hva jeg har lært av å gå åpent ut med mine meninger.

Først er det viktig å vite at systemet ønsker ikke reell opposisjon, det er derfor de gjør det vanskelig for reell opposisjon å vokse fram. Å ta side med systemets narrativ er nærmest risikofritt, du møter ingen konsekvenser fordi du får støtte av alle de store selskapene, mediebyråene og politiske interesseorganisasjonene. Går du mot strømmen derimot, så risikerer du store økonomiske og sosiale konsekvenser som kan ramme deg både i jobb og privatlivet. Nå har det også blitt hakket værre, fordi de politisk korrekte mener nå at det er ikke godt nok å bare støtte dems narrativer. Nå må man også være aktivt med i demonstrasjonene dems for å ikke bli stemplet som noe negativt, enten det er BLM eller Pride tog.

I have seen great intolerance shown in... - Quote

Vestlig demokrati begynner å ligne mer på et slags indirekte totalitært teknokrati der det påstås at vi alle har ytringsfrihet, men våger du å utfordre narrativene dems så må du regne med å betale en stor pris. Med dette i bakhodet, så er det forståelig at de fleste vegrer seg for å stå fram offentlig med sine meninger. Noen er rett og slett i en situasjon der de føler at de har for mye å miste dersom de går åpent ut. Andre føler at tiden ikke er inne. Dette er de to hovedgrunnene til at vi har en stille majoritet. Presidentvalget i 2016 er et godt eksempel på dette fenomenet. Radikale venstresiden er de som alltid brøler høyest, alle trodde Hillary Clinton skulle vinne valget, men den stille majoritet kom seirende ut av det. Dessverre viste Trump seg å være en skuffelse for mange av velgerne.

Problemet med å være en stille majoritet og la venstresiden fortsette med hylekoret sitt, er at de vil fremdeles ha overtaket på oss. De vil fortsette å å hetse oss og spille på frykten vår. Og jo lengre vi lar dem holde på slik, desto mer kan dem styrke sine egne maktposisjoner. Vi mister dyrebar tid ved å forbli den stille majoritet, det vil komme en dag der vi er nødt å reise oss opp med en kraftig røst mot globalismen. Jeg vil påstå at jo før, jo bedre. Og da er det viktig at vi støtter hverandre så godt vi kan og løfter hverandre opp når vi står midt i flammene. Da er det viktig å være klar over at dette har sin pris og det krever offervilje. Men slik har det alltid vært opp gjennom historien. Enhver forandring som er verdt å kjempe for kommer med en pris.

Jeg har ofte fått kommentarer som: «Du er så dum som åpent snakker om disse tingene! Det må du ikke finne på å gjøre!». Vel, hvis man er feig og ikke tørr å ofre noe som helst så er det sant at det er dumt å gå åpent ut med sine meninger. Problemet med intellektuelle er at de har en tendens til å være feige. De er glade i å sitte langt unna søkelyset og komme opp med geniale strategier og perfeksjonere filosofien sin. De tenker ofte at bare jeg venter litt til, jobber litt mer med strategien min så skal jeg endelig stå fram. Dessverre skjer det altfor ofte at de aldri går fram, eller de går fram for sent når løpet er kjørt. Vi trenger flere modige folk i kampen vår som tørr å stå på frontlinja. Man trenger ikke alltid ha den beste strategien klar før man hopper ut i det, det viktigste er at man gjør noe produktivt for kampen. Dessuten lærer man mye underveis og man bygger opp mot og karakter når man står midt i det. En annen ting jeg ser altfor ofte, er at folk har en tendens til å trygt sitte bak tastaturet og kritisere de som faktisk gjør noe. Vel, det er veldig lett å fokusere på feilene til de som gjør noe, når du ikke selv har noe som helst press mot deg. Kanskje du ikke selv tørr å kjempe åpent, men du kan i det minste gi positiv støtte til de som faktisk gjøre noe.

Albert Camus quote: Those who lack the courage will always find a philosophy ...

Når det kommer til venstresiden og establishmentet, så vil jeg si at måten dere opererer på virker mot sin hensikt. Å hetse og latterliggjøre opposisjonen, det er farlig. Dere burde skamme dere. Det er det som øker polariseringen og øker risikoen for nye høyreekstreme terrorangrep. Når noen sårbare personer ikke føler seg tatt seriøst, så fører det til mer isolasjon og gir dem en større offerrolle. Når de først ser på seg selv som ett utstøtt offer, så øker også faren for politisk motivert vold. Kulturkamp ønsker ikke mer polarisering, vi ønsker ikke flere terrorangrep på norsk jord. Derfor er det kjempeviktig at venstresiden og establishmentet faktisk setter pris på de som går fram og som ønsker fredelig debatt. Jo mer opposisjonen blir hørt og tatt seriøst, jo mer minsker polariseringen og risikoen for politisk motivert vold. Det blir en vinn-vinn situasjon for alle. Det er det Kulturkamp ønsker å oppnå.

Mine egne personlige erfaringer, som også viser seg å være en gjenganger hver gang noen velger å åpne seg om sitt politiske ståsted som går mot strømmen er følgende:

Første reaksjon er som regel at folk blir overrasket og sjokkerte, du må også regne med at venner som har helt motsatt verdisyn enn deg og som er intolerante, vil med høyest sannsynlighet avslutte sitt forhold med deg. Du må også regne med å få hets og usaklig kritikk mot deg, men også noe saklig. Hvis du møter venner eller bekjente på offentlige plasser, vær også klar for å bli konfrontert. Heldigvis har jeg bare opplevd å bli konfrontert på fredelige måter, men det har vært tilfeller på andre som ikke har vært så heldige. Men så kommer det mest effektive våpenet som politisk korrekte vil bruke mot deg, det er et begrep kalt for «Gaslighting». Gaslightning er en form for psykisk mishandling for å bryte ned din egen dømmekraft og virkelighetsoppfatning. Når jeg først åpnet meg, så ble jeg utsatt for dette fenomenet. Du begynner å tvile på deg selv og dine egne ideer, frykten slår inn, du blir paranoid og begynner å tro på det de andre forteller deg. Du begynner å tro at du er gal og at du trenger å oppsøke hjelp. Det var nesten så de vant over meg med denne hersketeknikken, men jeg kom tilbake og føler meg sterkere og mer motivert enn noensinne.

Top 10 Stand Up Quotes - BrainyQuote

Disse tingene er veldig viktig å være klar over før du velger å åpne deg om ditt politiske ståsted. Det er ikke for alle, i dagens politiske klima så krever det en enorm psykisk styrke å tørre å gå mot strømmen. Men det blir også lettere med tiden, når du har kommet deg over den harde kneika, så bygger du opp full immunitet mot herskemetodene dems. Du blir likegyldig til hva slags politisk korrekte ladede begreper som blir kastet mot deg. Og for engangsskyld så føler du at du virkelig lever, er deg selv og bidrar med noe meningsfylt. Det er bare bra å være litt polariserende iblant. Når du virkelig er deg selv, så finner du fort ut hvem som var dine ekte venner til å begynne med, og hvem som viste seg å bare være falske og overfladiske. Selvom jeg møtte mye kritikk når jeg åpnet meg, så har jeg også fått oppløftende meldinger fra folk som syns det jeg gjør er modig og inspirerende. Så det er ikke bare negative sider med å gå åpent ut i kampen.

For å konludere så mener jeg at vi burde være tøffere, tørre å stå fram. Det er ikke kult å bare sitte å henge i lukkede ekkokammer chatgrupper. Det står mer respekt i å stå åpent fram med navn og ansikt og ta fult ansvar for dine meninger. Men vi har også full forståelse for at det kan være vanskelig for andre. Også trenger man ikke gå all inn med engang, man kan for eksempel ha en begrenset profil på sosiale medier og begynne i det små med å ta opp debatten med dine Facebook venner, eller bare engasjere deg mer i kommentarfelt på nyhetsartiklene. Jeg håper dette innlegget vil motivere fler til å bli tøffere til å gå åpent ut i kampen. Per idag så forsøker vi å ligge litt lavt med dette nettstedet inntil videre. Men vi har planer på sikt om å vise mer ansikt, og også kanskje bygge opp en Youtube kanal og Podcast. Bare å følge med videre! Takk for meg.

Winston Churchill Quote: “You have enemies? Good. That means you've stood up  for something, sometime in your life.” (21 wallpapers) - Quotefancy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: